Stortinget har nå vedtatt lov om endring i aksjeloven mv. (nedsettelse av kravet til minste aksjekapital mv.). Loven ble sanksjonert av Kongen i statsråd og trer i kraft 1. januar 2012.
Følgende endringer i aksjeloven får virkning allerede fra årsskiftet:

· Kravet til minste aksjekapital senkes fra 100 000 kroner til 30 000 kroner.

· Innskutt aksjekapital kan benyttes til å dekke utgifter til stiftelsen av aksjeselskapet.

· Også finansinstitusjoner – ikke bare revisorer – kan bekrefte at selskapet har mottatt den innskutte aksjekapitalen.

Allerede eksisterende aksjeselskaper kan velge å sette ned aksjekapitalen - dog slik at man hensyntar aksjelovens krav til forsvarlig egenkapital. Mange som har etablert investeringsselskaper med formål å eie aksjer i andre selskaper kan se fordelen av dette.

Pressemeldingen fra Justis og politidepartementet .

Endringer i aksjeloven mv. (nedsettelse av kravet til minste aksjekapital mv.)

Regjeringen har lagt frem et lovforslag om å senke kravet til minste aksjekapital - fra 100 000 til 30 000 kroner.

Prop. 148 L (2010-2011), Innst. 57 L (2011-2012), Lovvedtak 25 (2011-2012)

Hvor er saken nå?

1 Lovforslag

2 Komitebehandling

3 Førstebehandling

4 Andrebehandling

5 Lov 

Stortinget har behandlet lovsaken første gang. Avventer annen gangs behandling.Lovforslag fra Justis- og politidepartementet. Saken er behandlet i justiskomiteen

Innstilling ble avgitt den 15.11.2011. Behandlet første gang i Stortinget: 06.12.2011 

Kilde: Stortinget.no , hvor du også kan følge saken.

Domstolen må avgjøre om betingelsene for at en handling skal være straffbar er tilstede. Det kan sammenfattes i fire punkter: Det må finnes et straffebud som passer på handlingen, det må ikke foreligge straffefrihetsgrunner (som nødverge og nødrett), det må foreligge subjektiv skyld hos gjerningsmannen, og handlingen må være foretatt av en tilregnelig person.

I Behring Breiviks tilfelle er det bare det siste spørsmålet det hersker tvil om. Slik sett får juristene en enklere oppgave – spørsmålet er egentlig bare om Behring Breivik var utilregnelig i gjerningsøyeblikket. I så fall er han ”ikke skyldig”. Men i den vurderingen må dommeren, med sin juridiske profesjonsutdannelse og allmennkunnskap støtte seg på annen fagekspertise.
En handling er ikke straffbar med mindre alle fire vilkår (jf over) er oppfylt. Hvorvidt Breivik er psykotisk (eller sinnsyk som man benyttet tidligere) må avgjøres av psykiatrien. Den medisinske diagnose er avgjørende (slik den psykiatriske vitenskaps standpunkt til sykdommen er i dag). Jeg ser mange har en mening om dette, men der har ikke jeg noe å bidra med fra mine fagfelter.

Er Behring Breivik utilregnelig kan han - selv om han objektivt sett har overtrådt straffebud og selv om han handlet rettstridig og i tillegg har utvist den skyld som straffebudet krever, likevel ikke straffes. Det foreligger straffefrihet. Han går fri fra straff på samme måte som for eksempel en mindreårig 12 åring som begår alvorlige handlinger. Vi dømmer ham ikke for forbrytelsen nettopp fordi han mangler den tilstrekkelige sjelelige sunnhet og modenhet – han kan ikke holdes ansvarlig for sine handlinger fordi han er alvorlig syk.

Klokelig nok har vi beskyttelsestiltak uten straffekarakter (mange vil nok i dagligtale hevde at dette også er en form for ”straff”), som et åpenbart alternativ i denne saken.

Blir de sakkyndiges konklusjon stående er det sannsynlige utfall som nevnt ovenfor at han er straffefri (men det skal dog prøves av retten). Legger påtalemyndigheten ned påstand om straff blir han da frikjent.

TPH er en særreaksjon (som ikke har noe med straff å gjøre) som kan benyttes i de tilfeller hvor den utilregnelige gjerningsperson ikke kan straffedømmes. Grunnvilkåret for dom på overføring til TPH er at det «anses nødvendig for å verne samfunnet». I tillegg til grunnvilkåret må enten vilkårene i Strl. § 39 nr. 1 eller 2 være oppfylt. Nr. 1 – som er det relevante i Behring Brevik-saken - omhandler de alvorligste forbrytelsene. Det stilles krav både til selve lovbruddet og til gjentakelsesfaren. Det gjøres bare unntak fra tilregnlighetskravet, dvs. som hovedregel må også skyldkravet være oppfylt.

I min virkelighet er det letter å leve med at de grusomme handlingene er utført av en alvorlig syk person som i sin sykdom gjør seg til talsmann og gjerningsmann for ekstreme og forvirrede politiske standpunkt, fremfor at en tilregnelig ideolog og/ eller terrorist har gjennomført det samme. Det er for tidlig å konkludere.

Reaksjonene på den psykiatriske vurderingen er blandet. Da kommer også spørsmålene og kritikken. Vi kan slå fast at det skjer en omfattende kvalitetssikring av de sakkyndiges arbeid. Legger vi til grunn at de sakkyndiges vurdering blir opprettholdt, har Breivik et langt tvunget opphold innenfor en psykiatrisk institusjon foran seg. Han blir internert, slik at for alle praktiske forhold blir situasjonen den samme som en fengselsdom.

Det er ikke minst i denne sak likevel viktig at rettstatens prinsipper blir lagt til grunn og at vi får en verdig rettsprosess.

Den rettsmedisinske kommisjon skal først gjennomgå rapporten og se etter svakheter. Finner kommisjonen svakheter eller vesentlige mangler, kan kommisjonen be de sakkyndige rette opp i dette, hvoretter kommisjonen foretar en ny vurdering. Kommisjonen kan også - dersom den ikke får en tilfredsstillende rapport – sende saken tilbake til retten som så må oppnevne to nye sakkyndige.

Den neste kvalitetskontroll foretas av påtalemyndighetene. Forsvaret har også mulighet til å be om nye sakkyndige vurderinger. Domstolen skal i siste instans påse at saken er tilstrekkelig opplyst og ta selvstendig stilling til spørsmålet om tilregnlighet. Heri ligger også en kvalitetssikring.

Gitt at de sakkyndiges konklusjon blir opprettholdt, kan jeg riktig nok vanskelig se for meg at retten vil sette hele det sakkyndige apparat tilside. Det ville være ganske oppsiktsvekkende. De medisinske fagkyndige har innflytelse så langt den rekker. Spørsmålet er hva man ellers skulle bygge avgjørelsen på om ikke fagkunnskap?

Et spørsmål det må være lov å stille, er om tilregnlighetsbestemmelsen i straffeloven favner for vidt. Bør det gjøres vanskeligere å slippe straff som utilregnelig. Det fremkommer nå at Norge er av de land - kanskje det land - i Europa, som har flest lovovertredere som er ansett utilregnelige. I så fall må man snevre inn de grupper som omfattes av bestemmelsen.
For øvrig kommenterer Tor Langbach, direktør i Domstolsadministrasjonen i Aftenposten det å ha straffefrihet for enhver psykose – samholdt med at vi straffer folk med alvorlige nevroser, store personlighetsforstyrrelser og fysisk sykdom. Han etterlyser debatten som nok har mer appell i dag.

Samtidig er det åpenbart – er Anders Behring Breivik alvorlig syk, har han krav på behandling - på samme måte som enhver annen av oss.

Rettspsykiaterne konkluderer med at massemorderen Andreas Breivik er utilregnelig. De sakkyndige beskriver en person som befinner seg i sitt eget vrangforestillingsunivers, hvor alle hans tanker og handlinger styres av disse vrangforestillingene. Over tid har han utviklet Paranoid schizofreni. Det betyr at han ikke kan dømmes til vanlig fengselsstraff. Han mangler de personlige forutsetningene for å se konsekvensen av det han gjør. I følge straffeloven (§44) kan en person som var psykotisk, høygradig psykisk utviklingshemmet eller bevisstløs i gjerningsøyeblikket, ikke straffes.

Rapporten om Breiviks helse skal nå gås gjennom av Den rettsmedisinske kommisjon. Det er liten grunn til å tro at den ikke blir stående. Hans tilstand er blandt de alvorligste psykiske lidelsene.  De sakkyndige har bl.a. vist til grandiose og bisarre vrangforestillinger. Dersom konklusjonen blir endelig, og retten legger de sakkyndiges konklusjon til grunn, kan Breivik således ikke dømmes verken til fengselsstraff eller forvaring.

Han vi da falle inn under et annet reaksjonssystem.

Breivik anses da å ha en så alvorlig psykisk lidelse at det ikke er forsvarlig å idømme ham fengselsstraff (han er straffri). Men, utilregnelige personer som har begått alvorlige forbrytelser, og som anses som en fare for samfunnet, kan i stede dømmes til tvungen psykisk helsevern.

Det betyr i praksis at Breivik vil bli dømt til tvunget opphold i psykiatrien, om nødvendig resten av livet. Bakgrunnen for dette er bl.a. at samfunnet har behov for å beskytte seg mot utilregnelige forbrytere som anses som farlige for samfunnet.  Det er også et tilbud til en syk person. Så blir det et spørsmål om Breivik noen gang kan bli frisk.

Innholdet i hovedforhandlingen vil ikke påvirkes av en utilregnlighetsdiagnose. Rammen og bevisførselen blir den samme. Retten må også i dette tilfelle avgjøre om Breivik har begått de straffbare tilfellene han er anklaget for. Den eneste forskjell fra hovedforhandling mot en tilregnelig person er at aktoratet ikke kan be retten avsi dom på straff eller forvaring. Aktoratet må etter at hovedforhandlingen er ferdigt, nedlegg påstand om tvungen psykisk helsevern.

Domstolen bestemmer ikke selve innholdet i oppholdet i den psykiatriske institusjon. Breivik vil bli lagt inn på en behandlingsinstitusjon – for eksempel Dikemark psykiatriske sykehus i Asker. Den ansvarlige behandlende legen bestemmer innholdet i behandlingen. Av det følger at den ansvarlige legen også må bestemme hvilket sikkerhetsnivå det må være rundt pasienten. Legen plikter å ta hensyn til det behov samfunnet har for å beskytte seg mot Breivik. De sykehus som er aktuelle er så sikre at rømming i praksis ikke skal være mulig. Soningen vil ikke være løsere enn i fengsel. Forskjellen blir medikamentell behandling, samtaleterapi og miljøterapeutisk behandling blant leger og helsepersonell, fremfor fengselscelle og fengselsbetjenter under kriminalomsorgen.

Påtalemyndighetens kan føre en viss kontroll med de tiltak sykehuset iverksetter når det gjelder sikring/sikkerhetsnivå av Brevik. Dersom den faglige ansvarlige lege vurderer å flytte vedkommende fra en lukket til en mer åpen avdeling på sykehuset, må samtykke fra påtalemyndigheten innhentes. Oppstår det en uenighet mellom lege og påtalemyndighetene, vil en kontrollkommisjon avgjøre spørsmålet. Kommisjonen ledes normalt av en dommer.

Påtalemyndighetene skal nå vurdere tiltale. Rettsaken blir ført på vanlig måte. Domstolen skal bruke denne sakkyndige rapporten i forhold til tilregnelighet. Det skal bevises fullt ut at Breivik har begått handlingen, hvoretter domstolen kan dømme ham til tvungen psykisk helsevern. Rettsaken gjennomføres fullt ut på samme måte som for enhver som har begått en straffbar handling. Dette er en del av vår rettsikkerhetsgaranti. Brevik er uskyldig inntil han er dømt.

En dom må forlenges av retten hvert 3. år. Slike forlengelser legger til grunn den opprinnelige dom. Det finner ikke sted noen ny prøving av sakens faktum. Retten vil ved en slik forlengelse kun ta stilling til om vilkårene for forlengelse er tilstede. Det avgjørende for retten er da om vedkommende fortsatt utgjør en fare for samfunnet (gjentakelsesfare), og at en dom for tvungen psykisk helsevern er nødvendig. Sålenge Breivik er alvorlig syk og utgjør en fare for samfunnet, vil han ha tvungent opphold på psykiatrisk sykehus.

Dommen skal opprettholdes så lenge det er behov for det. En slik ordning kan forlenges livet ut såfremt vedkommende fortsatt anses farlig for samfunnet.

Dersom det skulle vise seg at han ikke lenger trenger behandling, kan han i teorien føres tilbake til anstalt under kriminalomsorgen. Det må da være gjentakelsesfare.

Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen holdt Advokatforeningens årstale i går. Temaet var uavhengige advokater. Reiss-Andersen blir på Advokatforeningens hjemmeside  sitert på bl.a.:

"- Spørsmålet om uavhengighet har todimensjoner. For at den enkelte advokat skal kunne være uavhengig må han tilhøre en uavhengig stand. For at standen skal kunne være uavhengig, må den bestå av uavhengige advokater. Advokatene må derfor verne om sin egen uavhengighet hver eneste dag,

- Advokatens rolle som uredd talsperson for klienten må trygges gjennom rammevilkår, og ikke utelukkende være avhengig avden enkelte advokats mot."

Det er ikke vanskelig å slutte seg til dette. Uavhengighet og tillit hos publikum er svært viktig. Uavhengige domstoler og upartiske dommere er en forutsetning for rettsstaten. Uavhengige advokater er på samme måte en forutsetning for at våre domstoler skal fungere i henhold til sine oppgaver. Slik domstolene er beskyttet gjennom Grunnloven, burde også advokater få sitt Grunnlovsvern. En uavhengighet fra den utøvende makt. Advokaters taushetsplikt må lovfestes.

Advokaten skal være upåvirket av alle andre interesser enn klientens beste. Det er loven og klienten som skal være styrende for advokatgjerningen.

Du kan lese Advokatforeningens årstale HER

Nordic Law Blog – which I initiated earlier this year, has received a “facelift”. Nordic Law Blog now follows (at present) 20 Nordic blogs and approximately 45 blogs outside Scandinavia - Europe/US. Nordic Law Blog still brings together blogs and sites that cover legal affairs and developments – hopefully cases, articles, personalities and trends of interest to Lawyers and to the community.

Our blog roll gives you a selection of blogs from Nordic countries, Europe and the US; however the selection makes no claim to be exhaustive.

Hopefully you will find some entries interesting, and return to this page regularly for updates. Feel free to suggest blogs relevant for Nordic Law Blog – suggestions are welcome.

Livet mitt forandret seg da jeg mottok Georgia stipendet sier Martine Gripp Bay. Hun har i studieåret 2010/11 vært i Georgia USA på Georgia Rotary Student Program. Fadderklubb i Norge Oslo Rotary Klubb. Gjennom Georgia Rotary student programmet har jeg fått sjansen til møte fantastiske mennesker fra hele verden, og ikke minst fått innblikk i kulturen deres. Vennskap mellom amerikanske studenter, GRSP studenter og ikke minst rotarianere, har gjort denne opplevelsen til noe unikt sier Martine. 

Programmet er unikt for Georgia, og målet er vennskap, internasjonal forståelse og fred mellom ulike kulturer gjennom utdanning.  I år fikk 60 studenter fra hele verden dekket skolekostnader for ett år, herunder studieutgifter, bøker, samt studentbolig og mat på studiestedet. I tillegg fikk de tildelt en vertsfamilie samt en eller flere vertsklubber.

Merk søknadsfrist for 2012/13 – 1.oktober 2011.

Gå til programmets hjemmeside www.grsp.org  for å finne mer informasjon eller kontakt den norske administrator Stig Asmussen.

På bildet: Ragnar Dahl, inititativtaker i Oslo Rotary Klubb, Martine og den norske administrator Stig Asmussen. Oppslaget er også publisert på www.rotary.no

Rotary Internationals store aksjon for å utrydde Polio på verdensbasis intensiveres frem mot sommeren 2012. "This Close"-kampanjen retter søkelyset på at 99% av poliosmitten i verden nå er utryddet og at vi er "så nære" til å utrydde polio.
I Rotarys annonse-kampanje bidrar kjentfolk fra hele verden med sin støtte til den siste innspurten frem mot 1.juli 2012. Blant støttespillerene finner du Nobelprisvinneren biskop Desmond Tutu, styreformannen i Microsoft, Bill Gates, fiolinisten Itzhak Perlman, golflegenden Jack Nicklaus og mange andre.

Bidag kan gis: Rotary International

Du kan lese mer her : Rotary.org:Polio 

Japan er rammet av 8,9 Jordskjelv og påfølgende Tsunami. I 1985 skrev Michael Jacson og Lionel Richie det som ble sukses-singelen "We are the world" produsert av Quincy Jones og Machael Omartian. Sangen ble spilt inn av supergruppen "USA for Afrika". Sangen ble spilt inn på nytt i forbindelse med jorskjelvet på Haiti.

Sangen kan igjen stå som en ny oppfordring til handling og en påminnelse om vår hjelp til ofrene i Japan.

Norske kontakter:

Røde Kors:   Giverkonto: 8200 06 10190 eller ring givertelefon 820 44 000 (200,-)

SMS-innsamlingsaksjon :  Telenorkunder: send «RK Hjelp» til 1990 (200,- blir belastet mobilregningen) Andre mobiloperatør-kunder: kodeord <Hjelp> til 2090.

CARE : Innsamlingskonto: 8200.01.40046 Merk bidraget «Japan»

Leger uten grenser:   Givertelefon: 08898 Gavekonto: 5010 05 47500

Kirkens Nødhjelp:   Giverkontonummer 15942287248 eller givertelefon 820 44 004 (200,-)

Shelterbox : Deler ut bokser med overlevingsutstyr ved naturkatastrofer. Giverkonto:1503.14.02686

Redd Barna: Katastrofefond-konto: 7050 06 35280. Givertelefon: 820 44 144 (200,-)