Saken gjelder anvendelsen av straffeloven § 135a. Bestemmelsen setter forbud mot diskriminerende eller hatefulle ytringer som er fremsatt offentlig. Høyesterett har nå avsagt endelig dom i saken.
Fra Høyesteretts hjemmeside hitsettes:
"Saken gjaldt anvendelsen av straffeloven § 135a på sjikanøse utsagn fremsatt mot en farget dørvakt på et utested i X. Tiltalte var blitt nektet adgang til utestedet fordi han virket beruset. Han endte da i en krangel med dørvakten og kalte vedkommende gjentatte ganger høylydt for ’jævla neger’ og ’jævla svarting’. Han spurte vaktlederen ’hvorfor tillates negre å jobbe i Norge’ og hvor lenge han hadde tenkt å la en neger styre døren til utestedet.
Høyesterett pekte på at det avgjørende ved fastleggelsen av utsagnenes meningsinnhold er hvordan den alminnelige tilhører vil oppfatte dem samlet ut fra den sammenheng de er fremsatt i, jf. Rt. 1997 side 1821 på side 1826 og Rt. 2002 side 1618. Utsagnene måtte forstås som beskyldninger mot fornærmede om at han på grunn av hudfarge/etnisk opprinnelse var uegnet for det arbeid han utførte. Dette innebar en nedvurdering av vedkommende.
Høyesterett kom enstemmig til at nedvurderingen ikke var beskyttet av ytringsfriheten. Selv om det generelle utgangspunktet er at det gjelder en rommelig margin for smakløse ytringer, var utsagnene straffbare som diskriminering etter straffeloven § 135a. De var ikke fremsatt som innlegg i noen politisk debatt eller som del av det frie ordskiftet, men utelukkende med siktemål å krenke den fornærmede. Høyesterett uttalte at slike rene sjikanøse ytringer nyter et beskjedent grunnlovsvern – om noe vern overhodet vurdert opp mot diskrimineringsvernet. Det ble etter dette fastslått at tiltaltes utsagn innebar en grov nedvurdering av en gruppes menneskeverd, slik Høyesterett i 2007 side 1807 avsnitt 33 har oppsummert som et kriterium for straffansvar etter § 135a. Anken ble etter dette forkastet.
Avgjørelsen inneholder en drøftelse av spørsmålet om terskelen for straffansvar er senket etter endringene av § 135a i 2005. Høyesterett besvarte spørsmålet bekreftende, men uttalte at konklusjon ville blitt den samme om rettstilstanden – tersklene – hadde blitt beholdt uforandret."
Hele dommen kan leses på Lovdata: http://www.lovdata.no/hr/hr-2012-00689-a.html eller HER
Domstolen må avgjøre om betingelsene for at en handling skal være straffbar er tilstede. Det kan sammenfattes i fire punkter: Det må finnes et straffebud som passer på handlingen, det må ikke foreligge straffefrihetsgrunner (som nødverge og nødrett), det må foreligge subjektiv skyld hos gjerningsmannen, og handlingen må være foretatt av en tilregnelig person.
I Behring Breiviks tilfelle er det bare det siste spørsmålet det hersker tvil om. Slik sett får juristene en enklere oppgave – spørsmålet er egentlig bare om Behring Breivik var utilregnelig i gjerningsøyeblikket. I så fall er han ”ikke skyldig”. Men i den vurderingen må dommeren, med sin juridiske profesjonsutdannelse og allmennkunnskap støtte seg på annen fagekspertise.
En handling er ikke straffbar med mindre alle fire vilkår (jf over) er oppfylt. Hvorvidt Breivik er psykotisk (eller sinnsyk som man benyttet tidligere) må avgjøres av psykiatrien. Den medisinske diagnose er avgjørende (slik den psykiatriske vitenskaps standpunkt til sykdommen er i dag). Jeg ser mange har en mening om dette, men der har ikke jeg noe å bidra med fra mine fagfelter.
Er Behring Breivik utilregnelig kan han - selv om han objektivt sett har overtrådt straffebud og selv om han handlet rettstridig og i tillegg har utvist den skyld som straffebudet krever, likevel ikke straffes. Det foreligger straffefrihet. Han går fri fra straff på samme måte som for eksempel en mindreårig 12 åring som begår alvorlige handlinger. Vi dømmer ham ikke for forbrytelsen nettopp fordi han mangler den tilstrekkelige sjelelige sunnhet og modenhet – han kan ikke holdes ansvarlig for sine handlinger fordi han er alvorlig syk.
Klokelig nok har vi beskyttelsestiltak uten straffekarakter (mange vil nok i dagligtale hevde at dette også er en form for ”straff”), som et åpenbart alternativ i denne saken.
Blir de sakkyndiges konklusjon stående er det sannsynlige utfall som nevnt ovenfor at han er straffefri (men det skal dog prøves av retten). Legger påtalemyndigheten ned påstand om straff blir han da frikjent.
TPH er en særreaksjon (som ikke har noe med straff å gjøre) som kan benyttes i de tilfeller hvor den utilregnelige gjerningsperson ikke kan straffedømmes. Grunnvilkåret for dom på overføring til TPH er at det «anses nødvendig for å verne samfunnet». I tillegg til grunnvilkåret må enten vilkårene i Strl. § 39 nr. 1 eller 2 være oppfylt. Nr. 1 – som er det relevante i Behring Brevik-saken - omhandler de alvorligste forbrytelsene. Det stilles krav både til selve lovbruddet og til gjentakelsesfaren. Det gjøres bare unntak fra tilregnlighetskravet, dvs. som hovedregel må også skyldkravet være oppfylt.
I min virkelighet er det letter å leve med at de grusomme handlingene er utført av en alvorlig syk person som i sin sykdom gjør seg til talsmann og gjerningsmann for ekstreme og forvirrede politiske standpunkt, fremfor at en tilregnelig ideolog og/ eller terrorist har gjennomført det samme. Det er for tidlig å konkludere.
Temaet ble belyst i Advokatforeningens årstale 18.november kl. 17.30 på Hotel Bristol i Oslo. Med årstalen ønsker Advokatforeningen å sette fokus på rettspolitiske problemstillinger som advokaten har en særlig forutsetning for å se, og for å ytre seg om. Årets tema var frihetsberøvelsen som skjer fra pågripelse til saken behandles av domstolen
Politiarrest og varetekt har gjentatte ganger fått internasjonal kritikk, både fra FN og Europarådet. Advokatforeningen dokumenterer at regelbruddene og den uheldige praksisen fortsetter, - over hele landet og hver eneste dag.
Politiets glattceller – eller ”fyllearresten” som den kalles - er akkurat så ubehagelige som navnet tilsier. Tanken bak utformingen av cellene har vært ekstremsituasjoner - med overstadige berusede og /eller utagerende som målgruppe, gjerne uten kontroll på kroppsfunksjoner.
Likevel er hovedregelen i dag at alle som innbringes eller pågripes av politiet først settes i politiarrest. Til sammen var det 51.917 registrerte innsettelser i politiarrest i fjor. Dog er det slik at de innen to døgn etter pågripelsen skal overføres fra politiarrest til fengsel.
Tenk deg fremstilling for dommeren etter noen dager på en slik celle. Får du vist frem den beste side av deg selv, eller fremstår du som den ”forbryter” man gjerne vil se – skitten og med lavt selvbilde etter en for de fleste fornedrende og sjokkartet opplevelse? Advokatforeningen har kommet med en del forslag for å få ned bruken av glattcelle og forbedre forholdene – ikke minst overfor barn!
Du kan lese hele årstalen med Advokatforeningens forslag her:
http://www.advokatforeningen.no/PageFiles/17117/Adokatforeningens_Arstale2010.pdf
Du kan "prøve ut" en glattcelle her. http://www.youtube.com/watch?v=njifPUD7JE4
Velkommen inn og god fornøyelse!
Høyesteretts hovedoppgave er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Med sommersesong og båtliv godt i gang kan det kanskje passe å referere nevnte dom fra Høyesterett - Høyesteretts dom 03.06.2010, HR-2010 -00952-A, (sak nr. 2010/293), straffesak, anke over dom - Fritids- og småbåtloven § 33.
Tiltalte i saken var åpenbart alkoholpåvirket – men kunne han likevel slippe fri? Saken gjaldt om forbudet i fritids- og småbåtloven § 33 mot å føre småbåt i alkoholpåvirket tilstand får anvendelse når en motorbåts motor ikke kan anvendes fordi den er gått tom for drivstoff.
Lov om fritids- og småbåter har i § 33 første ledd den følgende bestemmelse:
”Under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel må ingen eller forsøke å føre en småbåt som har:
1. motor som fremdriftsmiddel , …”
En sommerkveld i juli 2008 kjørte tiltalte sin 14 fot GH fritidsbåt fra sin hytte på X mot Røvær. På grunn av feilnavigering endte han i stedet opp på Utsira. Han hadde da ikke mer drivstoff til motoren. På Utsira fikk han kjøpt noen liter drivstoff, men dette var utilstrekkelig til å komme tilbake til fastlandet. På vei mot Karmøy stanset motoren da drivstoffet var oppbrukt, og han ble drivende for vær og vind. Han ringte da til politiet og ba om hjelp.
Etter motorstansen drakk tiltalte betydelige mengder alkohol mens han ventet på at hjelpen skulle komme – etter det opplyste 10-12 halvlitere med øl. Da han etter knapt 1 ½ time ble plukket opp av redningsskøyten var han tydelig påvirket av alkohold. En time senere viste en blåseprøve en promille på 1,6. Blodprøve tatt etter ytterligere 20 minutter, viste 2,16 i promille – åpenbart beruset i lovens forstand altså.
Spørsmålet var om § 33 første ledd også får anvendelse når båtens motor ikke kan anvendes pågrunn av mangel på drivstoff. Prinsipielt måtte Høyesterett ta stilling til to spørsmål.
1) For det første spørsmål om båten har « motor som fremdriftsmiddel » når motoren ikke kan benyttes på grunn av mangel på drivstoff.
2) Dernest er det spørsmål om båt kan ha en « fører » når den driver for vær og vind.
Høyesterett fant § 33 første ledd anvendelig på forholdet. Det ble lagt til grunn at båten ikke endret karakter da den gikk tom for drivstoff; - båten hadde fortsatt motor som fremdriftsmiddel. Med støtte blant annet i lovens forarbeider ble det også lagt til grunn at tiltalte var ”fører” av båten også etter at motoren stanset. Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 7 var også tema i saken, men kunne ikke føre til et annet resultat.
Straffen? – fengsel i 75 dager og bot på kr 15.000,-. 30 dager ble utsatt med vilkår om prøvetid på 2 år. Sperrefrist for førerrett for alltid.
Les hele dommen her:
Legg til kommentar