Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen holdt Advokatforeningens årstale i går. Temaet var uavhengige advokater. Reiss-Andersen blir på Advokatforeningens hjemmeside sitert på bl.a.:
"- Spørsmålet om uavhengighet har todimensjoner. For at den enkelte advokat skal kunne være uavhengig må han tilhøre en uavhengig stand. For at standen skal kunne være uavhengig, må den bestå av uavhengige advokater. Advokatene må derfor verne om sin egen uavhengighet hver eneste dag,
- Advokatens rolle som uredd talsperson for klienten må trygges gjennom rammevilkår, og ikke utelukkende være avhengig avden enkelte advokats mot."
Det er ikke vanskelig å slutte seg til dette. Uavhengighet og tillit hos publikum er svært viktig. Uavhengige domstoler og upartiske dommere er en forutsetning for rettsstaten. Uavhengige advokater er på samme måte en forutsetning for at våre domstoler skal fungere i henhold til sine oppgaver. Slik domstolene er beskyttet gjennom Grunnloven, burde også advokater få sitt Grunnlovsvern. En uavhengighet fra den utøvende makt. Advokaters taushetsplikt må lovfestes.
Advokaten skal være upåvirket av alle andre interesser enn klientens beste. Det er loven og klienten som skal være styrende for advokatgjerningen.
Du kan lese Advokatforeningens årstale HER
Nordic Law Blog – which I initiated earlier this year, has received a “facelift”. Nordic Law Blog now follows (at present) 20 Nordic blogs and approximately 45 blogs outside Scandinavia - Europe/US. Nordic Law Blog still brings together blogs and sites that cover legal affairs and developments – hopefully cases, articles, personalities and trends of interest to Lawyers and to the community.
Our blog roll gives you a selection of blogs from Nordic countries, Europe and the US; however the selection makes no claim to be exhaustive.
Hopefully you will find some entries interesting, and return to this page regularly for updates. Feel free to suggest blogs relevant for Nordic Law Blog – suggestions are welcome.
Livet mitt forandret seg da jeg mottok Georgia stipendet sier Martine Gripp Bay. Hun har i studieåret 2010/11 vært i Georgia USA på Georgia Rotary Student Program. Fadderklubb i Norge Oslo Rotary Klubb. Gjennom Georgia Rotary student programmet har jeg fått sjansen til møte fantastiske mennesker fra hele verden, og ikke minst fått innblikk i kulturen deres. Vennskap mellom amerikanske studenter, GRSP studenter og ikke minst rotarianere, har gjort denne opplevelsen til noe unikt sier Martine.
Programmet er unikt for Georgia, og målet er vennskap, internasjonal forståelse og fred mellom ulike kulturer gjennom utdanning. I år fikk 60 studenter fra hele verden dekket skolekostnader for ett år, herunder studieutgifter, bøker, samt studentbolig og mat på studiestedet. I tillegg fikk de tildelt en vertsfamilie samt en eller flere vertsklubber.
Merk søknadsfrist for 2012/13 – 1.oktober 2011.
Gå til programmets hjemmeside www.grsp.org for å finne mer informasjon eller kontakt den norske administrator Stig Asmussen.
På bildet: Ragnar Dahl, inititativtaker i Oslo Rotary Klubb, Martine og den norske administrator Stig Asmussen. Oppslaget er også publisert på www.rotary.no
Rotary Internationals store aksjon for å utrydde Polio på verdensbasis intensiveres frem mot sommeren 2012. "This Close"-kampanjen retter søkelyset på at 99% av poliosmitten i verden nå er utryddet og at vi er "så nære" til å utrydde polio.
I Rotarys annonse-kampanje bidrar kjentfolk fra hele verden med sin støtte til den siste innspurten frem mot 1.juli 2012. Blant støttespillerene finner du Nobelprisvinneren biskop Desmond Tutu, styreformannen i Microsoft, Bill Gates, fiolinisten Itzhak Perlman, golflegenden Jack Nicklaus og mange andre.
Bidag kan gis: Rotary International
Du kan lese mer her : Rotary.org:Polio
Japan er rammet av 8,9 Jordskjelv og påfølgende Tsunami. I 1985 skrev Michael Jacson og Lionel Richie det som ble sukses-singelen "We are the world" produsert av Quincy Jones og Machael Omartian. Sangen ble spilt inn av supergruppen "USA for Afrika". Sangen ble spilt inn på nytt i forbindelse med jorskjelvet på Haiti.
Sangen kan igjen stå som en ny oppfordring til handling og en påminnelse om vår hjelp til ofrene i Japan.
Norske kontakter:
Røde Kors: Giverkonto: 8200 06 10190 eller ring givertelefon 820 44 000 (200,-)
SMS-innsamlingsaksjon : Telenorkunder: send «RK Hjelp» til 1990 (200,- blir belastet mobilregningen) Andre mobiloperatør-kunder: kodeord <Hjelp> til 2090.
CARE : Innsamlingskonto: 8200.01.40046 Merk bidraget «Japan»
Leger uten grenser: Givertelefon: 08898 Gavekonto: 5010 05 47500
Kirkens Nødhjelp: Giverkontonummer 15942287248 eller givertelefon 820 44 004 (200,-)
Shelterbox : Deler ut bokser med overlevingsutstyr ved naturkatastrofer. Giverkonto:1503.14.02686
Redd Barna: Katastrofefond-konto: 7050 06 35280. Givertelefon: 820 44 144 (200,-)
Det har i de sener år vært en del oppmerksomhet omkring skatteplikt for representasjonstiltak mv. Med Ski VM i Oslo nært forestående er dette sikkert en relevant problemstilIing for mange. Det finnes lite rettskilder om hvordan fordelsbegrepet skal anvendes. I en ny dom fra Borgarting Lagmannsrett av 17.januar 2011, LB-2009-132855 , var spørsmålet om deltakelse på reiser i arbeidsgivers regi (”incentivturer”/representasjonsreiser) var fordel vunnet ved arbeid – og derved skattepliktig. Siden det var på det rene at skatteyter ikke hadde opplyst om sin deltakelse på turene overfor skattemyndighetene, ble det også et spørsmål om tilleggsskatt.
Etter skattelovens § 5-1 første ledd anses ”enhver fordel vunnet ved arbeid” som skattepliktig inntekt. Etter skattelovens § 5 -12 første ledd menes med naturalytelser enhver økonomisk fordel som ytes i annet enn kontanter, sjekker eller lignende betalingsmidler. Naturalytelser regnes som ”annen godtgjørelse” etter skattelovens § 5- 10 første ledd bokstav a , og er dermed skattepliktig dersom det kan regnes som fordel ”vunnet ved arbeid”.
Så langt skattereglene.
Saken dreide seg om to reiser til et tennisarrangement i Paris – ”French Open”, samt til sammen elleve jaktturer over en treårsperiode – alle dekket av arbeidsgiver.
Skatteyter var daglig leder i et sponsorfirma frem til selskapet gikk konkurs i 2003. Virksomhet bestod i hovedsak av å etablere sponsoravtaler mellom næringsdrivende og idrett og kultur. Skatteyter anførte bl.a. at de nevnte turene var en del av hans arbeid. Turene var knyttet opp til gjennomføringen av selskapets inntektsfremmende virksomhet. Han mente at det derfor ikke var grunnlag for fordelsbeskatning.
Skatt Øst var av en annen oppfatning. De mente at reisene ikke hadde karater av tjenestereiser, men snarere turer som fremstod som fritidsaktiviteter av høy verdi for skatteyter, til dels med et luksuriøst preg og med deltakelse av familiemedlemmer. Den skattepliktige fordelen ble av Skatt Øst vurdert til kr 297 260,-.
Lagmannsretten uttalte at - ”det riktige rettslige utgangspunkt må være å foreta en helhetsvurdering av den enkelte tur, og hvor turens preg av tjenestereise, herunder omfanget av arbeidsoppgaver, veies opp mot elementene av fritid, ferie og fornøyelse”. Videre at det må kreves en ”kvalifisert overvekt av fritidselement” for at fordelen med turen skal være skattepliktig.
Lagmannsretten foretok en konkret vurdering. De to turene til French Open i Paris måtte anses som ordinære tjenestereiser for skatteyter. Fordelen han oppebar ved egen og ektefelles deltakelse ble ikke ansett å utgjøre skattepliktig fordel for ham. Bakgrunnen var her at reisene kunne knyttes konkret opp i en avtaleforpliktelse for sponsorfirmaet, og at det kom et resultat i form av en ny sponsoravtale. Lagmannsretten anså ikke det å tilbringe tid i Paris, se på tenniskamper, bo på et eksklusivt hotell mv., å vært det overveiende element for skatteyter på disse turene.
Når det gjaldt jaktturene derimot, anså Lagmannsretten at disse hadde et klart overveiende preg av fritidsaktivitet for skatteyter. Selv om turene kan ha vært salgsfremmende, er dette ikke avgjørende for lagmannsretten. Skatteyters arbeidsoppgaver antas videre forholdsmessig langt lavere enn omfanget av jakt og annen fritidsaktivitet. Skattekontorets kostnadsberegning viste for øvrig at en god del av kostnadene til turen knyttet seg til selve elgjakten, i form av betaling for jaktleie, jaktguide, leie av hunder og geviravgift. Lagmannsretten la for øvrig til grunn at det ikke var andre aktiviteter på turen enn jakt, bespisning og overnatting. Fordelen med turene måtte anses som skattepliktig fordel for ham og følgelig tillagt alminnelig inntekt og personinntekt.
Skatteyter ble i tillegg ilagt en tilleggsskatt for ufullstendige opplysninger.
Advokatforeningen holder regelmessig kurs om styreansvar. På et kurs i april 2010 holdt advokat Dag Stadheim fra Brækhus Dege Advokatfirma en gjennomgang av utvalgte emner innenfor styrearbeid. Kursinnholdet er gjengitt i et sammendrag på Advokatforeningens hjemmeside. Gjennomgangen var ikke ment å være uttømmende, men som et utgangspunkt for videre vurderinger når man som styremedlem står overfor aktuelle problemstillinger.
Advokat Stadheim inndelte styremedlemmers handleplikter grovt i 4 kategorier:
- Forvaltningsplikt
- Handlingsplikt innad i selskapet
- Informasjonsplikt utad
- Handlingsplikter som kan utledes av prinsippene om Corporate Governance
I presentasjonen kan man lese gode råd fra Advokatforeningens seminar om de hensyn man må ivareta gjennom sitt verv og hvilket ansvar man kan påføres ved ikke å overholde handlingsplikter.
Presentasjonen kan leses her .
Norsk Styrenettverk tar mål av seg til å være Norges interesseorganisasjon for styrer og enkeltpersoner i et styre, hva enten som styremedlem eller styreleder. Nettverket har et overordnet mål eller visjon - "Et sterkere Norge etter oljetidsalderen". Også personer uten styreverv er velkommen i nettverket.
Gruppen samler styremedlemmer og styrekompetanse i et online forum på det sosiale mediet Linkedin . Siktemålet er iht. gruppeprofilen
”Å hjelpe og bistå hverandre ved å kunne stille spørsmål og å finne mulige svar på vanskelige problemstillinger. For ethvert styre kan også dets samlede nettverk være av stor betydning”.
Du finner en rekke interessante diskusjoner relevant for styremedlemmer i nettverkets forum på Linkedin. Forumet har egne undergrupper for personer som søker styreverv og personer som leilighetsvis søker styremedlemmer.
Du kan også følge nettverkets bloggpost her .
Blant seneste bloggposter er bl.a.:
Nettverket etablerer også, i samarbeide med Handelshøyskolen BI, en online database for styrekompetanse. Basen skal inneholde opptak av foredrag, slides, eLæringsmoduler, lenker til forumdiskusjoner innen viktige temaer, lenker til relevante bøker og artikler, samt mediaklipp for opplæring innen viktige fagområder.
Spennende å følge utviklingen fremover!
Interessert i andre nettsteder aktuelle for styrearbeid?
Bloggsiden for Norsk Styrenettverk inneholder oppdaterte linker til bloggere i nettverket samt relevante hjemmesider. Aktuelle hjemmesider per dato er gjengitt nedenfor:
- http://styrekandidater.no
- http://norskstyreforum.no
- http://tipping-point.no
- http://styrenorge.no
- http://styreakademiet.no
- http://styreforeningen.no
- http://styreutvikling.com
- http://www.styrekompetanse.no
- http://www.styrearbeid.no
- http://styreguiden.no
- http://styreforum.com
- http://www.dn.no/styreforum
- http://styrelederen.com
- http://ChairoftheYear.com
- http://www.styrenorge.no
- http://www.styrelosjen.no
- http://styrelederskolen.no
- http://www.kvinnearena.no
- http://styreskolen.no
- http://www.styrenettverkvestfold.no
- http://www.nho.no/ff
- http://www.econa.no
- http://www.styresenteret.no
- http://www.terrella.no
- http://styreplan.no
- http://www.ledernytt.no
Styrehonoraret er en kompensasjon for at styreleder og styremedlemmer stiller sin arbeidskraft og kompetanse til disposisjon for bedriften. Normalt dekker styrehonoraret forberedende arbeid, deltakelsen på de formelle styremøtene samt deltakelse i andre aktiviteter – f. eks. interne strategiseminarer og lignende. Honoraret skal også dekke det ansvar/ risiko man påtar seg som styremedlem.
I en uhøytidelig undersøkelse gjennomført i det profesjonelle nettverket Linkedin blant medlemmer i gruppen ”Styremedlemmer i Norge” fremkom interessante resultater. ”Styremedlemmer i Norge” samler styremedlemmer og styrekompetanse i et online forum og danner også basis for medlemskap i Norsk styrenettverk – se bloggpost http://norskstyrenettverk.blogspot.com/
Medlemmene ble spurt om hva som er riktig godtgjørelse for styremedlemmer i en SMB – bedrift. Undersøkelsen ble gjennomført i Linkedin Polls – med svaralternativer innenfor nærmere definerte intervaller. På aggregert nivå fordelte svarene seg interessant nok slik (per 20.nov 2010 – 187 respondenter):
Ca.43 % av respondentene anga intervallet kr. 40.000-79.000,- som det riktige nivå.
Ca. 26 % angav intervallet under kr. 40.000,- som riktig nivå, og
Ca. 26 % anga intervallet kr. 80.000-139.000,- som riktig nivå.
Ca. 4 % anga kr. 140.000-200.000,- som riktig nivå.
Under 1 % anga kr. 200.000,- eller høyere
(har du tilgang til Linkedin – se http://polls.linkedin.com/poll-results/74547/wdljv for nærmere resultater)
At hele 69 % av respondentene svarer kr. 79.000,- eller lavere som akseptabelt nivå, er overraskende, gitt den risiko et styremedlem eksponerer seg for. Jamfør omfattende handleplikter i samsvar med lovpålagt forvaltningsplikt , tilsynsplikt og opplysningsplikt. Manglende aktivitet føre lett til et personlig ansvar. Eller er ikke resultatene så overraskende? Kanskje bare en bekreftelse på generelt lave styrehonorarer, som ikke har utviklet seg i takt med veksten i lederlønninger? En konsekvens av en systematisk underprising av styremedlemmers arbeidsprestasjoner?
Denne uhøytidelige spørreundersøkelsen kan selvfølgelig ikke gi noe generelt svar på hvor høyt et individuelt styrehonorar bør være. Lønnsfastsettelsen for arbeidstakere vil være avhengig av en rekke faktorer, styremedlemmer intet unntak. Vanlige vurderingskriterier er selskapets størrelse og bransje (risikoprofil på selskapet), styrets oppgaver og ansvar, antall styremøter (gjerne avhengig av selskapets situasjon/fase i bedriftssyklus) og særskilt kompetanse/erfaringsbakgrunn. Det skilles også mellom styrets leder og styremedlemmer. Særlige vurderinger kan likeledes gjøre seg gjeldende for interne styremedlemmer som har lønn fra selskapet mens de ivaretar styreansvaret, eller aksjonærer som ivaretar sine eierposisjoner.
Styremedlemmer er en ressurs bedriften kan ønske å bruke til andre oppgaver. For eksempel er advokater ofte etterspurte på grunn av juridisk kompetanse og i mange tilfeller bred erfaring fra næringslivet. Slike tilleggsoppgaver bør honoreres separat. Samlet godtgjørelse kan falle noe annerledes ut.
Svarene kan kanskje tolkes som at styrehonorar ikke er eneste insentiv til å påta seg styreverv? Nettverksbygging og synliggjøre av egen kompetanse og dyktighet som beslutningstaker, eller egenutvikling gjennom lærdom og erfaring er kanskje like viktig som honorar. Kanskje ligger det også mye status og prestisje i det å få et styreverv, som igjen kan åpne nye dører?
Det er likevel min uærbødige påstand at styremedlemmer i Norge er systematisk underbetalt for det arbeid som faktisk utføres, ikke minst sett i sammenheng med den generelle (og bevisste) kompetanseheving som har skjedd de senere år. Endringer i styrets rolle samt økt fokus på og strengere formelt styreansvar, tilsier også en høyere kompensasjon for risiko.
Du er hjertelig velkommen til å kommentere!
Temaet ble belyst i Advokatforeningens årstale 18.november kl. 17.30 på Hotel Bristol i Oslo. Med årstalen ønsker Advokatforeningen å sette fokus på rettspolitiske problemstillinger som advokaten har en særlig forutsetning for å se, og for å ytre seg om. Årets tema var frihetsberøvelsen som skjer fra pågripelse til saken behandles av domstolen
Politiarrest og varetekt har gjentatte ganger fått internasjonal kritikk, både fra FN og Europarådet. Advokatforeningen dokumenterer at regelbruddene og den uheldige praksisen fortsetter, - over hele landet og hver eneste dag.
Politiets glattceller – eller ”fyllearresten” som den kalles - er akkurat så ubehagelige som navnet tilsier. Tanken bak utformingen av cellene har vært ekstremsituasjoner - med overstadige berusede og /eller utagerende som målgruppe, gjerne uten kontroll på kroppsfunksjoner.
Likevel er hovedregelen i dag at alle som innbringes eller pågripes av politiet først settes i politiarrest. Til sammen var det 51.917 registrerte innsettelser i politiarrest i fjor. Dog er det slik at de innen to døgn etter pågripelsen skal overføres fra politiarrest til fengsel.
Tenk deg fremstilling for dommeren etter noen dager på en slik celle. Får du vist frem den beste side av deg selv, eller fremstår du som den ”forbryter” man gjerne vil se – skitten og med lavt selvbilde etter en for de fleste fornedrende og sjokkartet opplevelse? Advokatforeningen har kommet med en del forslag for å få ned bruken av glattcelle og forbedre forholdene – ikke minst overfor barn!
Du kan lese hele årstalen med Advokatforeningens forslag her:
http://www.advokatforeningen.no/PageFiles/17117/Adokatforeningens_Arstale2010.pdf
Du kan "prøve ut" en glattcelle her. http://www.youtube.com/watch?v=njifPUD7JE4
Velkommen inn og god fornøyelse!
Legg til kommentar