Høyesteretts hovedoppgave er å arbeide for rettsenhet, rettsavklaring og rettsutvikling. Med sommersesong og båtliv godt i gang kan det kanskje passe å referere nevnte dom fra Høyesterett - Høyesteretts dom 03.06.2010, HR-2010 -00952-A, (sak nr. 2010/293), straffesak, anke over dom - Fritids- og småbåtloven § 33.
Tiltalte i saken var åpenbart alkoholpåvirket – men kunne han likevel slippe fri? Saken gjaldt om forbudet i fritids- og småbåtloven § 33 mot å føre småbåt i alkoholpåvirket tilstand får anvendelse når en motorbåts motor ikke kan anvendes fordi den er gått tom for drivstoff.
Lov om fritids- og småbåter har i § 33 første ledd den følgende bestemmelse:
”Under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel må ingen eller forsøke å føre en småbåt som har:
1. motor som fremdriftsmiddel , …”
En sommerkveld i juli 2008 kjørte tiltalte sin 14 fot GH fritidsbåt fra sin hytte på X mot Røvær. På grunn av feilnavigering endte han i stedet opp på Utsira. Han hadde da ikke mer drivstoff til motoren. På Utsira fikk han kjøpt noen liter drivstoff, men dette var utilstrekkelig til å komme tilbake til fastlandet. På vei mot Karmøy stanset motoren da drivstoffet var oppbrukt, og han ble drivende for vær og vind. Han ringte da til politiet og ba om hjelp.
Etter motorstansen drakk tiltalte betydelige mengder alkohol mens han ventet på at hjelpen skulle komme – etter det opplyste 10-12 halvlitere med øl. Da han etter knapt 1 ½ time ble plukket opp av redningsskøyten var han tydelig påvirket av alkohold. En time senere viste en blåseprøve en promille på 1,6. Blodprøve tatt etter ytterligere 20 minutter, viste 2,16 i promille – åpenbart beruset i lovens forstand altså.
Spørsmålet var om § 33 første ledd også får anvendelse når båtens motor ikke kan anvendes pågrunn av mangel på drivstoff. Prinsipielt måtte Høyesterett ta stilling til to spørsmål.
1) For det første spørsmål om båten har « motor som fremdriftsmiddel » når motoren ikke kan benyttes på grunn av mangel på drivstoff.
2) Dernest er det spørsmål om båt kan ha en « fører » når den driver for vær og vind.
Høyesterett fant § 33 første ledd anvendelig på forholdet. Det ble lagt til grunn at båten ikke endret karakter da den gikk tom for drivstoff; - båten hadde fortsatt motor som fremdriftsmiddel. Med støtte blant annet i lovens forarbeider ble det også lagt til grunn at tiltalte var ”fører” av båten også etter at motoren stanset. Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 7 var også tema i saken, men kunne ikke føre til et annet resultat.
Straffen? – fengsel i 75 dager og bot på kr 15.000,-. 30 dager ble utsatt med vilkår om prøvetid på 2 år. Sperrefrist for førerrett for alltid.
Les hele dommen her:
Legg til kommentar