Reaksjonene på den psykiatriske vurderingen er blandet. Da kommer også spørsmålene og kritikken. Vi kan slå fast at det skjer en omfattende kvalitetssikring av de sakkyndiges arbeid. Legger vi til grunn at de sakkyndiges vurdering blir opprettholdt, har Breivik et langt tvunget opphold innenfor en psykiatrisk institusjon foran seg. Han blir internert, slik at for alle praktiske forhold blir situasjonen den samme som en fengselsdom.
Det er ikke minst i denne sak likevel viktig at rettstatens prinsipper blir lagt til grunn og at vi får en verdig rettsprosess.
Den rettsmedisinske kommisjon skal først gjennomgå rapporten og se etter svakheter. Finner kommisjonen svakheter eller vesentlige mangler, kan kommisjonen be de sakkyndige rette opp i dette, hvoretter kommisjonen foretar en ny vurdering. Kommisjonen kan også - dersom den ikke får en tilfredsstillende rapport – sende saken tilbake til retten som så må oppnevne to nye sakkyndige.
Den neste kvalitetskontroll foretas av påtalemyndighetene. Forsvaret har også mulighet til å be om nye sakkyndige vurderinger. Domstolen skal i siste instans påse at saken er tilstrekkelig opplyst og ta selvstendig stilling til spørsmålet om tilregnlighet. Heri ligger også en kvalitetssikring.
Gitt at de sakkyndiges konklusjon blir opprettholdt, kan jeg riktig nok vanskelig se for meg at retten vil sette hele det sakkyndige apparat tilside. Det ville være ganske oppsiktsvekkende. De medisinske fagkyndige har innflytelse så langt den rekker. Spørsmålet er hva man ellers skulle bygge avgjørelsen på om ikke fagkunnskap?
Et spørsmål det må være lov å stille, er om tilregnlighetsbestemmelsen i straffeloven favner for vidt. Bør det gjøres vanskeligere å slippe straff som utilregnelig. Det fremkommer nå at Norge er av de land - kanskje det land - i Europa, som har flest lovovertredere som er ansett utilregnelige. I så fall må man snevre inn de grupper som omfattes av bestemmelsen.
For øvrig kommenterer Tor Langbach, direktør i Domstolsadministrasjonen i Aftenposten det å ha straffefrihet for enhver psykose – samholdt med at vi straffer folk med alvorlige nevroser, store personlighetsforstyrrelser og fysisk sykdom. Han etterlyser debatten som nok har mer appell i dag.
Samtidig er det åpenbart – er Anders Behring Breivik alvorlig syk, har han krav på behandling - på samme måte som enhver annen av oss.
Rettspsykiaterne konkluderer med at massemorderen Andreas Breivik er utilregnelig. De sakkyndige beskriver en person som befinner seg i sitt eget vrangforestillingsunivers, hvor alle hans tanker og handlinger styres av disse vrangforestillingene. Over tid har han utviklet Paranoid schizofreni. Det betyr at han ikke kan dømmes til vanlig fengselsstraff. Han mangler de personlige forutsetningene for å se konsekvensen av det han gjør. I følge straffeloven (§44) kan en person som var psykotisk, høygradig psykisk utviklingshemmet eller bevisstløs i gjerningsøyeblikket, ikke straffes.
Rapporten om Breiviks helse skal nå gås gjennom av Den rettsmedisinske kommisjon. Det er liten grunn til å tro at den ikke blir stående. Hans tilstand er blandt de alvorligste psykiske lidelsene. De sakkyndige har bl.a. vist til grandiose og bisarre vrangforestillinger. Dersom konklusjonen blir endelig, og retten legger de sakkyndiges konklusjon til grunn, kan Breivik således ikke dømmes verken til fengselsstraff eller forvaring.
Han vi da falle inn under et annet reaksjonssystem.
Breivik anses da å ha en så alvorlig psykisk lidelse at det ikke er forsvarlig å idømme ham fengselsstraff (han er straffri). Men, utilregnelige personer som har begått alvorlige forbrytelser, og som anses som en fare for samfunnet, kan i stede dømmes til tvungen psykisk helsevern.
Det betyr i praksis at Breivik vil bli dømt til tvunget opphold i psykiatrien, om nødvendig resten av livet. Bakgrunnen for dette er bl.a. at samfunnet har behov for å beskytte seg mot utilregnelige forbrytere som anses som farlige for samfunnet. Det er også et tilbud til en syk person. Så blir det et spørsmål om Breivik noen gang kan bli frisk.
Innholdet i hovedforhandlingen vil ikke påvirkes av en utilregnlighetsdiagnose. Rammen og bevisførselen blir den samme. Retten må også i dette tilfelle avgjøre om Breivik har begått de straffbare tilfellene han er anklaget for. Den eneste forskjell fra hovedforhandling mot en tilregnelig person er at aktoratet ikke kan be retten avsi dom på straff eller forvaring. Aktoratet må etter at hovedforhandlingen er ferdigt, nedlegg påstand om tvungen psykisk helsevern.
Domstolen bestemmer ikke selve innholdet i oppholdet i den psykiatriske institusjon. Breivik vil bli lagt inn på en behandlingsinstitusjon – for eksempel Dikemark psykiatriske sykehus i Asker. Den ansvarlige behandlende legen bestemmer innholdet i behandlingen. Av det følger at den ansvarlige legen også må bestemme hvilket sikkerhetsnivå det må være rundt pasienten. Legen plikter å ta hensyn til det behov samfunnet har for å beskytte seg mot Breivik. De sykehus som er aktuelle er så sikre at rømming i praksis ikke skal være mulig. Soningen vil ikke være løsere enn i fengsel. Forskjellen blir medikamentell behandling, samtaleterapi og miljøterapeutisk behandling blant leger og helsepersonell, fremfor fengselscelle og fengselsbetjenter under kriminalomsorgen.
Påtalemyndighetens kan føre en viss kontroll med de tiltak sykehuset iverksetter når det gjelder sikring/sikkerhetsnivå av Brevik. Dersom den faglige ansvarlige lege vurderer å flytte vedkommende fra en lukket til en mer åpen avdeling på sykehuset, må samtykke fra påtalemyndigheten innhentes. Oppstår det en uenighet mellom lege og påtalemyndighetene, vil en kontrollkommisjon avgjøre spørsmålet. Kommisjonen ledes normalt av en dommer.
Påtalemyndighetene skal nå vurdere tiltale. Rettsaken blir ført på vanlig måte. Domstolen skal bruke denne sakkyndige rapporten i forhold til tilregnelighet. Det skal bevises fullt ut at Breivik har begått handlingen, hvoretter domstolen kan dømme ham til tvungen psykisk helsevern. Rettsaken gjennomføres fullt ut på samme måte som for enhver som har begått en straffbar handling. Dette er en del av vår rettsikkerhetsgaranti. Brevik er uskyldig inntil han er dømt.
En dom må forlenges av retten hvert 3. år. Slike forlengelser legger til grunn den opprinnelige dom. Det finner ikke sted noen ny prøving av sakens faktum. Retten vil ved en slik forlengelse kun ta stilling til om vilkårene for forlengelse er tilstede. Det avgjørende for retten er da om vedkommende fortsatt utgjør en fare for samfunnet (gjentakelsesfare), og at en dom for tvungen psykisk helsevern er nødvendig. Sålenge Breivik er alvorlig syk og utgjør en fare for samfunnet, vil han ha tvungent opphold på psykiatrisk sykehus.
Dommen skal opprettholdes så lenge det er behov for det. En slik ordning kan forlenges livet ut såfremt vedkommende fortsatt anses farlig for samfunnet.
Dersom det skulle vise seg at han ikke lenger trenger behandling, kan han i teorien føres tilbake til anstalt under kriminalomsorgen. Det må da være gjentakelsesfare.
